Jaktens mange gudinner

Jaktens mange gudinner

 

Jakt var lenge veldig viktig for folk, og for å sikre seg lykke og flaks når de var ute, ble jagten i seg selv tilbedt på mange forskjellige måter. Kanskje har du en kompis som tenner lys i advent på elgjakta, men tidligere gjorde folk langt mer for å sikre flaksen under utfluktene.

Mennesker er jo opprinnelige jegere, med et eget jaktinstinkt, som fra vær biologiske side skal sikre at vi får i oss mat. Våre forfedre levde av å flytte seg med dyrene i tusenvis av år.

De gamle grekerne personifiserte jakten med gudinnen Artemis som også var en slags fruktbarhetsgudinne for naturen og de som levde i den. Symbolet hennes var en halvmåne, slik vi i dag finner den i det Tyrkiske Flagget, og han ver lenge tilbedt som beskytteren av Konstantinopel, dagens Istanbul. Romerne hadde en liknende personifisering av jakten, i en gudinne som de kalte for Diana. I Nordisk mytologi finner vi Skadi, som utfyller en liknende funksjon. Men her er hun et symbol for hele den ville naturen. Ingen som man lefler med, og helle ingen beskytter av fødende kvinner og nyfødte barn. Derimot er hun å sette i sammenheng med skigåing, og det å klare seg gjennom naturen på godt vis. Hun skal også ha gitt navnet til Skandinavia. Hun er likevel en dystrere skikkelse, datter av en jotne, noe som kan settes sammen med at våre norrøne forfedre ikke helt satte pris på utmark og vill natur, mest sannsynlig fordi de hadde så mye av den, og fordi de forbandt det som var godt i livet med dyrket mark og rydda jorder som faktisk sikret deres overlevelse.