Rent historisk sett var jakten langt viktigere i tidligere tider, men etterhvert som det flere og flere folk som bodde tett sammen, og temmet dyr og dyrket marken, ble det vanligere at jakt var et privilegium som tilfalt de mektige i samfunnet. Rent praktisk hadde dette også en nytteverdi, spesielt så lenge denne overklassen også var forventet å trekke i felt i tilfelle av krig, og derfor brukte de jakten for å holde seg i form, og for å bli kjent med sine egne områder, og hvordan man kunne ferdes i dem.

I mange europeiske land beholdt de rike som eide jorda retten på jakten etter at det ble slutt på deres militære tjenester. I Tyskland er jakten til og med skilt fra eiendomsretten til marka, men en separat vare som auksjoneres vekk til høystbydende, slik at bønder og landeiere må finne seg i at jaktlag farer gjennom åkrene og skogene deres, og at de selv ikke har muligheten til å regulere bestandene, også når det blir for mange dyr som ødelegger dyrket mark.

I Norge har vi derimot lenge hatt en relativt jevn jordfordeling, med mange småbruk som har retten til jakten på egne jorder. Men det er i ferd med å utvikles et klasseskille også i Norge, slik som man kan se det i Sverige, hvor jakten i større grad er noe som kun de velstående har råd til. Fortsatt er det likevel en kultur for at kun lokale får lov til å være med, mange steder i landet, men det er ikke nødvendigvis noe som kommer til å holde seg.

Spesielt i de tettere befolka områdene finner vi at jakten er blitt dyr. På Sørlandet kan grupper med jegere ende opp med å betale over hundre-tusen kroner for å jakte rype på fjellet over en uke. Noen jaktområder har faktisk dags-priser på over 20 000, i tillegg for at man gjerne betaler ekstra, om man feller dyr.

Den økte markedsutsettelsen, og den økede forventningen til at bønder skal klare seg med mindre subsidier, er også en pådriver som lett kan føre til at mange heller selger jaktrettigheter til høystbydende. Når så naboen tjener gode penger på å organisere jakt for rikfolk, er det god mulig at nestemann blir med, for så å gjøre slutt på jaktlaget.