Elgjakt har stor utbredning i Norge, og ellers i Skandinavia. I Norge finner man åpen jakt i 329 av landets 434 kommuner, så det er ikke vanskelig å finne jaktmuligheter, selv om det kan være litt trangt om plassen noen steder.

Når det kommer til kjøttmengde og pengeverdi er elgen det viktigste byttedyret, og gir et grunnlag for hobbyjakt for mange mennesker. Hvert år nedlegges det rundt 30 000 elg i landet, selv om kvotene kan variere litt.

Regulering av jakt på hjortevilt

All jakt på elg er strengt regulert i Norge. For det første er det jakttiden begrenset til høsten, fra 25. september, noen steder lenger syd, fra 5. oktober, frem til slutten av oktober. Myndighetene regulerer hvor man kan jakte, og for hvor mange dyr som kan felles hvert år, og hvordan det er lov å jakte. Dette gjøres på grunnlag av Viltloven, med den hensikt å bevare artsrikdom, i kombinasjon med forsvarlig høsting av naturens goder.

Hvor jaktes det i Norge?

Hovedområdene for elgjakt i Norge, finner vi i Hedmark og Trøndelag, selv om man kan jakte på elg i store deler av landet. Østfold og Akershus er også produktive områder, om man deler felte dyr på arealet som det drives jakt i.

Økt forvaltningsrett hos kommunene selv

I løpet av de siste årene har man redusert den sentraliserte forvaltningen av Viltloven. Kommunene kan nå selvutføre mange av oppgavene som loven gir. I dag er det derfor den enkelte kommunen som bestemmer fellingsantallet, og fordelingen av dyr.

Det praktiseres som regel målrettet avskyting i Norge, noe som innebærer at kvoter tildeles jegere, på bestemte dyr, fordelt over kjønn og alder på dyrene. Fordelene ved dette er selvfølgelig at det er fornuftig bestandsforvaltning. Den fører også til at den norske elgstammen er i vekst.

Grunnlaget for veksten finner vi i at det hovedsaklig skytes mannlige ungdyr, på samme måte som når man slakter de fleste kalvene av hannkjønn etter oppfeting. Det betyr at flere elgkuer overlever, samtidig som et fåtall hanner befrukter dem alle, samtidig som dette sparer på elgens naturlig matforråd.

Tillatte jaktformer

Det finnes en del begrensninger på jakten på elg i Norge. Hovedsaklig praktiseres derfor tre hovedformer for jakt. Posteringsjakt eller drivjakt i kombinasjon med posteringsjakt er vanlig. Tradisjonelt sett får jaktlagets eldste medlemmer åren av å sitte på posten, mens ungdommen får drive bytte i den gitte retningen, gjerne langs trekkruter for spising og soving. Smygjakt er en mer avansert form for jakt, og kan minne om drivjakt, selv om man bedriver smygjakt alene også. Det er også vanlig å jakte med hund, spesielt med den egne norske rasen elghund, eller med andre jakthunder. Enten bruker man hunden for å drive, eller man har den på bånd, og lar den spore.